I vår artikkel, “Den glemte klimakrisen” av 29. september, hevdet vi at våre største aviser i stor grad nedprioriterte stoff om den globale oppvarmingen og konsekvensene av denne.

Vi skrev at avisene i gjennomsnitt har trykket artikler med ordene “global oppvarming” eller “klimakrise” sjeldnere enn 3 ganger i måneden de siste fem årene. Vi viste også til FNs klimapanel sin klimarapport fra 2001 og at dekningen av denne var oppsiktsvekkende liten - etter vårt syn. Andre rapporter, som f.eks. om opptiningen av permafrosten, er nesten ikke nevnt i det hele tatt.

Medialupe sendte epost til redaktørene i Aftenposten og Dagbladet med spørsmål om hvorfor dette temaet er så nedprioritert. Dagbladet har pr. 15. oktober ikke svart, mens Aftenpostens sjefredaktør, Hans Erik Matre, svarte ca. en uke etter at vår artikkel ble publisert.

Her er hans respons i sin helhet:

Kjære Stian Danielsen,

Takk for interessant brev. Det er sjelden at våre lesere går så grundig til verks.

Aftenposten har i mange år prioritert journalistikk om faren for økt drivhuseffekt og menneskeskapte klimaendringer – både politisk og vitenskapelig.

Våre journalister har helt siden de første forløpige rapporter fra FNs klimapanel i 1990 fulgt med, og formidlet hva IPPC har lagt frem. I varierende grad har vi de siste 15 årene også dekket prosessene som har ledet frem til rapportene, og etter hvert politiske vedtak.

Vi har holdt trykket også i perioder da klimatrusselen ikke ble ansett som særlig ”godt stoff” i en del andre medier.

Å måle Aftenpostens fokus på klimatrusselen ut fra antall artikler hvor IPCC eller klimapanelet er nevnt gir et skjevt bilde. I mange hundre artikler, kommentarartikler og debattinnlegg, hvor disse ordene ikke er nevnt, har klimaproblematikken vært drøftet og analysert. Selv om debattinnlegg ikke er forfattet av avisens journalister er de en viktig del av vår redaksjonelle produksjon, og det tilbud vi gir våre lesere.

Også i fremtiden vil Aftenposten følge dette svært viktige temaet nøye. Vi vil fortsatt bestrebe oss på å følge både FNs klimapanel, forskningen og den politiske debatten i Norge og internasjonalt.

Det skjer mye på dette området. For en nyhetsavis som Aftenposten vil det være umulig å få med seg alt. Men ditt brev er et viktig innspill og påminnelse om at vi må følge tett med for å få med oss i hvert fall de viktigste sakene.

Vennlig hilsen

Hans Erik Matre

Vi sendte følgende svar til Matre to dager senere: Klikk her for å lese resten av artikkelen »

Politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten, skrev 28. september en kommentar med tittelen “Fra entusiasme til skuffelse“.

I kommentaren bortforklarer Stanghelle, etter vår mening, årsaken til at nordmenn i økende grad er kritiske til Israels politikk. Den milde kritikken i kommentaren tilslører de reelle årsakene. En får inntrykk av at Israel er kritikkverdig, men ikke så kritikkverdig at lederne må stilles til ansvar for sine gjerninger.

Denne formen for kritikk er mer tåkeleggende og skadelig enn en uforbeholden og ukritisk støtte til Israel - som for de fleste er lett gjennomskuelig.

Medialupe oppfordrer derfor Aftenposten og Harald Stanghelle til å informere leserne bedre om Israels politikk og gi en kritikk som samsvarer med regimets handlinger.

Vi sendte følgende brev til Stanghelle:

Kjære Harald Stanghelle, Politisk Redaktør i Aftenposten.

Torsdag 18. september 2006 skrev du en kommentar med tittelen “Fra entusiasme til skuffelse” som virker å være en analyse av hvorfor forholdet mellom Isael og Norge over tid har blitt mindre positivt.

Medialupe ber deg vurdere din analyse ettersom Aftenposten er en viktig meningsdanner for hele det norske politiske sentrum. Aftenposten sin forståelse av konflikten i Midt-Østen vil derfor gjerne bli den norske velgermajoriteten sin forståelse - reflektert i Utenriksdepartementets linje i forhold til Israel.

Klikk her for å lese resten av artikkelen »

“The scientific debate about global warming is over; the debate is now political and economic. The science is clear and compelling. The threat is real; 2600 scientists from all over the world agree; a dwindling handful hold out in skeptical disagreement.” - Ray Anderson, Chairman - Interface Flooring Systems, January 31 2003

Klimakrisen er vår tids mest alvorlige og viktige tema.

En global oppvarming affekterer alt og angår alle. Den har betydning for alle mennesker, dyr, planter, alt som kan gå, løpe, puste, vokse og dø. Den skiller ikke mellom rike eller fattige, svarte eller hvite, syke eller friske, voksne eller barn. Klimakrisen er en krise for hele verden.

Og denne krisen er menneskeskapt. Vi, menneskene, er selv i ferd med å forårsake en katastrofe som i verste fall kan ødelegge selve fundamentet for liv på jorden.
Hva kan være mer alvorlig enn dette? Hva kan være viktigere enn dette?

Til tross for at majoriteten av verdens ledende klimaforskere for lengst er blitt enige om at krisen er menneskeskapt, og at det må handles raskt, er der bemerkelsesverdig nok enda mange som er avventende, som tviler og er usikre. Vi får stadig høre om skeptikere som påstår at krisen er overdrevet, at forskningen er usikker eller rett og slett feil.

Men er dette egentlig så tvetydig og usikkert som mange har inntrykk av?

Klikk her for å lese resten av artikkelen »